Posted by: Jonas | November 17, 2010

Håkon Håkonsson

Birkebeinerne reddet Håkon Håkonsson

Håkon IV Håkonsson var konge av Norge i perioden 12171263.

Han var sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig, født i 1204Folkenborg i Eidsberg. Han ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217. I løpet av hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigene. Det siste opprøret ble ledet av svigerfaren hans, hertug Skule Bårdsson, som ble drept i 1240. I 1247 ble Håkon kronet av kardinal Vilhelm av Sabina i Bjørgvin.

I hans regjeringstid ble Island og Grønland lagt under den norske kronen. Han styrket de diplomatiske båndene til andre land, bl.a. ved å gifte bort datteren Kristina til den kastillianske kongens bror i 1258. Kongen var foreslått av paven som tysk-romersk keiser (ca. 1250).

Håkon sendte også sendemenn til sultanen av Tunis (1262). I 1263 mobiliserte han en stor leidangsflåte for å forsvare Hebridene etter at den skotske kongen hadde gjort krav på disse en tid. Etter noen få kamper, uten noen videre resultat, la flåten seg i vinterkvarter på Orknøyene. Der døde Håkon den 17. desember i 1263[1].

Posted by: middelalderuit | November 17, 2010

Arbeidsform/vurderingskriterier

Hovedmålet er at klassen skal lage en felles klasseblogg om middelalderen. Hver elev skal lage et blogginnlegg med bakgrunn i kompetansemålene. Dere vil få i oppgave å presentere et bestemt emne fra middelalderen, denne informasjonen finner dere i deres personlige mappe på fronter. Alle innleggene skal ha kildehenvisninger, kategorier og tags. Her er et eksempel. I bloggroll på siden ligger nyttige linker som dere kan bruke i arbeidet. Dere kan gjerne bruke video og lydfiler i bloggen. Alle skal ha et intervju med en fagperson via Skype eller MSN som det skal refereres til i bloggen.

Jeg oppfordrer dere til å gi konstruktive og faglige kommentarer til de andre blogginnleggene.

Vuderingskriterier:

  • Faglig nivå på blogginnlegget
  • Er temaet drøftet og belyst fra flere sider
  • God kildebruk og kildekritikk
  • Visuell fremtoning (er bloggen oversiktlig og godt egnet for leseren)

Dersom du i evalueringssituasjoner ikke viser noen som helst måloppnåelse – hvis du svarer blankt eller bare svarer feil – får du karakteren 1.

Karakternivået under middels (2) vitner om mangelfull måloppnåelse. Det vil si at du har mangelfulle kunnskaper og manglende forståelse for emnet. Dersom du bare er i stand til å gjengi løsrevne fakta og brokker av historiske hendelser – kanskje til og med ukorrekt – er du på det laveste mestringsnivået og det laveste karakternivået. Det samme gjelder dersom du ikke er i stand til å hente noe informasjon ut av historiske kilder, og heller ikke kjenner begrepene som brukes i kildegransking.

Karakternivået middels (3 og 4) vitner om middels måloppnåelse. Det vil si at du har mye kunnskap, og forståelse for stoffet som går ut over ren reproduksjon (faktagjengivelse, opplisting). Du er altså i stand til å bruke den kunnskapen du har til å påvise sammenhenger i historien, du kan beskrive årsaker til og virkninger av historiske hendelser og prosesser, og du kan sammenlikne historiske situasjoner. I noen tilfeller kan imidlertid årsaksforklaringer eller historiske hendelser være ytterst kompliserte. Da kan det gi uttelling på høyeste karakternivå om du kan gi en tilfredsstillende beskrivelse av bakgrunn eller forløp. For å oppnå middels måloppnåelse må du også være i stand til å hente noe informasjon ut av historiske kilder, og være kjent med begrepene som brukes i kildegransking.

For å nå det høyeste nivået av måloppnåelse – og det høyeste karakternivået (5 og 6) – må du i tillegg til kravene på middels nivå, vise at du kan drøfte og vurdere historiske hendelser. Du må også vise en klar evne til selvstendig framstilling av det historiske emnet. Det vil si at du må kunne formulere deg poengtert og ubundet av læreboka. I tillegg må du vise kildeforståelse på høyeste nivå. Det betyr at du må være i stand til å granske kilder, innhente relevante kilder til eget arbeid og bruke dem kritisk selvstendig.

Her kan du lese mer om vurdering.

Posted by: middelalderuit | November 17, 2010

Kompetansemål i historie

Her er de viktigste kompetansemålene for undervisningsopplegget. Les mer her:

  • bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
  • presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
  • tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid
  • gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater
  • presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder
Posted by: middelalderuit | November 17, 2010

Olav Tryggvason

Olav TryggvasonOlav Tryggvason (Óláfr Tryggvason) var konge i Norge 995-1000, og regnes som en av de sentrale og innflytelsesrike kongene. Han har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre, og hos senere historikere. Han var sønn av Trygve Olavsson, småkonge i Viken (Østlandet). Olav var sentral i kristningen av Norge og bygget Norges eldste kirke på Moster i 995 og grunnla Trondheim i 997.

Ifølge historien ble Trondheim grunnlagt av Olav Tryggvason i år 997. I årene mellom 995 og 1000 kappskjøt kong Olav Tryggvason og unge Einar Tambarskjelve med bue. Det fant sted på Spangereid. Olav falt i slaget ved Svolder, som sannsynligvis var i nærheten av Øresund, i år 1000. En statue av Olav Tryggvason står på torget i Trondheim. Minnestein er satt opp ved Frøylandsvatnet.

Posted by: middelalderuit | November 17, 2010

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!

Categories

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.